Når “Rosemary” ble født var hennes besteforeldre veldig skuffet. Ikke bare var hun ei jente, men hun var i tillegg handikappet. De oppmuntret Rosemarys mor til å adoptere bort Rosemary og heller prøve å få en sønn i stedet. Rosemarys mor nektet å gi vekk sitt barn, men hun var virkelig bekymret. Det var hjerteskjærende å se at hennes datter ikke kunne kommunisere med henne og fremtiden så ikke lys ut for hennes datter i dette store landet.
En dag hørte hun om døvesenteret i Changsha. Hun sa opp jobben sin som administrator og flyttet til byen Changsha på egenhånd slik at Rosemary kunne begynne på skolen. Rosemary og hennes mor jobbet veldig hardt. Rosemary stod på med sine studier som seksåring og hennes mor ble med på kurs for å lære hvordan hun selv kunne lære å kommunisere med Rosemary og hvordan hun kunne hjelpe sin datter til å kommunisere med andre. Ved juletider (ett år etter at Rosemary hadde startet ved senteret), ble det arrangert en julefest og Rosemarys besteforeldre ble invitert til å bli med.
De ble så overasket og rørt av at Rosemary var så flink og kunne i tillegg kommunisere så bra med dem. Dette hjalp dem til å se Rosemary i et helt nytt lys, og de bestemte seg for at de ville hjelpe til med å passe på Rosemary på fulltid. I Kina er dette svært viktig. Det er vanligvis besteforeldrene som passer på barnebarna, mens foreldrene har sine hektiske karriærer for å «sette salt på bordet». Det er flott hvordan dette døvesenteret stadig hjelper familier til forsoning og gode relasjoner. Vi gleder oss for alle de ulike måtene Gud bruker dette senteret til å velsigne både barna og deres familier!
