Kirken i Kina trenger Diakoni!

Dr Liu RuoMing 

«Diakoni handler om å hjelpe mennesker til å oppleve Guds kjærlighet, se lys i mørket og oppleve et forvandlet liv». Ordene kommer fra Dr Liu RuoMing som til daglig underviser i Filosofisk Historie ved Nanjing Union Teologiske Seminar. Denne uka underviser han på diakoni kurs for kirken som NMS er med på å arrangere i Nanning by i Guangxi provins i sørvest Kina.

Diakoni- en ny mulighet i Kina.

Inntil for få år siden, var det ikke mulig for kirker å bidra med sosialt arbeid da sosialt arbeid lenge har vært «statens domene». Etter kirkenes imponerende respons etter jordskjelvet i Sichuan provins i 2008 har myndighetene åpnet for at religiøse organisasjoner også kan bidra i samfunnet sosialt. Dr Liu er en av de som er opptatt av at Kirken må aktivt gripe denne muligheten.

Hva er tro?

«Hva er tro? Det er alt for begrenset å se tro som det å lese Bibelen i kirkene våre! Kirken er Kristi legeme. Gud elsker verden og vil at mennesker i verden skal vite at de er elsket. Som kirke er vi også en bru mellom Gud og verden» sier Dr Liu.

Dr Liu RuoMing her i samtale med PoChu Grønvold

Dr Liu fortsetter: «Vi gjør diakoni på grunn av den hellige ånd. Det er det som er forskjellen mellom diakoni og sosialt arbeid. Den hellige ånd fyller våre hjerter slik at vi ikke lenger lever for oss selv, men for Kristus. Så, Diakoni handler ikke om våre følelser, vår godhet eller vår hjelp. Vår motivasjon og vår evne kommer fra Kristus gjennom hans kjærlighet. Vårt mål er at mennesker skal få oppleve Guds kjærlighet».

Brød eller evangelisering?

I Kina, som i andre land, er det mennesker som spør om vi bør satse på brød eller evangeliet. Det er en kunstig konflikt understreker Dr Liu. Dr Liu tar Jesu kjente brød-og-fisk under som et eksempel fra Markus Evengeliet (kapittel 8). Her talte Jesus, men det var helt naturlig å gi tilhørerne mat. Tale og brød går naturlig sammen. Dr Liu mener også at denne historien illustrerer hvordan Gud kan velsigne våre små gaver slik at det lille vi har kan nå veldig langt.

Når Dr Liu sier det, nikkes det iherdig rundt meg i salen. Flere frivillige og kirkeansatte i salen forteller om fattige kirker som har gitt litt av det de har hatt for å hjelpe fattige og hvordan midlene har nådd overaskende langt. Det er lett å se at Diakoni engasjerer og at kirken tar utfordringen om nå ut til marginaliserte grupper i samfunnet.

Tilbake i Changsha

Det var i den sørlige provinsen Hunan, at NMS begynte sin virksomhet i Kina i 1902. Etter kommunistenes seier og maktovertagelse i 1949 ble Det Norske Misjonsselskap (NMS) og alle andre utenlandske organisasjoner nødt til å forlate landet. Det var ikke før på 80-tallet at det var mulig for NMS å ta opp kontakten med kirken i Hunan.

NMS utsending som underviser: Po Chu Grønvold underviser her noen av studentene ved Hunan Bibel Institutt (HBI).

I april, sendte NMS en utsending, Po Chu Grønvold, til Hunan Bibel Institutt (HBI) i Changsha. Der underviste hun i et to-ukers intensivt kurs i diakoni. Diakoni er et gresk ord (Διακονία) som betyr «å tjene». I germanske språk, innebærer ordet diakoni å hjelpe de fattige og undertrykte. «Diakoni er kirkens omsorgstjeneste. Det er evangeliet i handling og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap, vern om skaperverket og kamp for rettferdighet». (Plan for diakoni i Den norske kirke, side 9, 2007).

Po Chu Grønvold er utsending fra NMS og jobber som foreleser på det Lutherske Teologiske Seminaret i Hong Kong (LTS). Der koordinerer hun og underviser studieprogrammet i diakoni. Hunan Bibel Institutt planlegger, med hjelp fra LTS og NMS, å starte et studieprogram i diakoni i 2016.

Hunan Bibel Institutt har ca. 100 studenter. Det er den eneste institusjonen for høyere teologisk utdanning i både Hunan, Guangxi og Hainan, tre provinser i Kina med til sammen over 121 millioner mennesker.

I et kort intervju med Po Chu blir det fort klart for meg at hun brenner for diakoni og diakonalt arbeid i fastlands-Kina. I hennes egne ord: "De fleste kirkene og kristne i Kina, vet ikke hva diakoni er. Kirkearbeid for dem består stort sett bare av å fortelle om Jesus." 

Ivrige studenter: Dette er noen av studentene PoChu underviste ved HBI.

Sammmensetningen av studentene hennes i Changsha var veldig variert. Klasserommet hadde både kvinner og menn, svært unge studenter og eldre (over 60), fra storbyer og landsbygda. Noen av studentene viste sterke personligheter i debatt, men alle var meget vennlige. De var entusiastiske og glade i å lære, og veldig fascinerte av diakoni, som de ikke hadde hørt om før.

Po Chu Grønvold forteller: «Etterhvert fikk jeg også kontakt med studentene - de begynte å komme til meg på kvelden for å spørre meg til råds, både om situasjoner i deres egne liv og om kirkearbeid."  

Rosa bygg: Hunan Bibel Institutt (HBI) holder i dag til i den rosa bygningen med kors. Med stor vekst i antall elever bygger HBI nå et nytt bygg utenfor byen. 

Med finansiell og profesjonell støtte fra NMS og LTS planlegger HBI å bygge ut sin kapasitet og starte et studieprogram i diakoni. Kirken i Kina har helt klart en sterk tørst for å lære av Jesus og disiplenes' eksempel i deres dagligliv.

Tekst:  John Yut Sang Cheung GrønvoldFoto: Ole Jakob Grønvold

En anderledes 17 Mai

På NMS stand: NMS utsending Marieke Rode-Christoffersen snakker her med HeeWoo Han, prest i ShaTin Anglikanske kirke. 

Nasjonaldagen feires ofte av norske misjonærer rundt om i verden med større eller mindre 17 Mai tog hvor barn vaier flagg og spiser iskrem og pølser tradisjonen tro. I år hadde NMS sine utsendinger i Kina en litt anderledes feiring av dagen. De brukte nasjonaldagen på stand for å informere om NMS sitt Kina arbeid i ShaTin Anglikanske Kirke i Hong Kong. Kirken støtter nemlig NMS sitt arbeid.

Den kinesiske kirken har støttet NMS med forbønn og økonomi siden 2012. I 2014 var støtten på ca 50 000 Norske Kroner. Hvert år inviterer menigheten de 17 organisasjonene de støtter til å ha stand i menigheten og å fortelle om organisasjonenes arbeid. I år var dagen 17 mai. «Det er en fin mulighet til å fortelle om vårt viktige arbeid i Kina» forteller NMS misjonær Marieke Rode-Christoffersen. I stedet for å gå i tog, gikk hennes barn rundt til de ulike standene i kirken for å lære om de ulike organisasjonenes arbeid. «Å stå på en slik stand er også en flott mulighet til å bli kjent med arbeidet til andre organisasjoner» forteller representant for NMS i Kina, Ole Jacob Grønvold. 

Presten i ShaTin Anglikanske Kirke, HeeWoo Han, ser på NMS sitt arbeid arbeid i Kina som viktig og strategisk. Han synes det er ekstra morsomt at NMS sender kinesiske misjonærer til England. Den Koreanske presten har selv jobbet i «All Souls» Anglikanske kirke i London i en periode og ser et sterkt behov for misjon i Storbritannia.

 

Misjon begge veger

I en stading mer globaliasert verden er ikke misjon slik den en gang var. Med den enorme kirkeveksten Kina har opplevd i de siste tiårene har kirken i Kina et enormt behov for styrkingen av teologisk utdannelse med en kirke med altfor få prester i forhold til kristne og mange aktive sekter som prøver å påvirke nye kristne. Med store miljøutfordringer, store samfunnsendringer og en beforkning med over 200 milloner absolutt fattige, er det også store fysiske behov som den fattige kirken gjerne vil være med å møte, men som de har lite erfaring med. Kirken i Kina har derfor et sterkt behov for kompetansebygging innen Diakoni. Dette er eksempler på utfordringer som NMS har mye erfaring med og vi er i god stand til å være en resurs. 

Dagens misjon er derimot meget variert, og går ikke lenger bare «en veg». Foruten at NMS får øknonomisk støtte fra ShaTin Anglikanske Kirke i Hong Kong, driver Ben Wong og Chow Fai i Hong Kong med coaching av prester i den Norske Kirke. Som nevnt, sender NMS unge Kinesere fra Taiwan for å ta del i NMS sitt ungdomsarbeid i Carlisle bispedømme i England. NMS har også hjulpet en av våre partnere, Taiwan Lutherske kirke til å starte kirkelig fornyelsesarbeid i Hunan provins i Kina, hvor NMS har jobbet siden 1902. Den Lutherske kirken i Hong Kong (ELCHK), en av NMS sine lokale partnere,  sender misjonærer til både Kambodia, Thailand og Fiji.

«I denne nye kirkevirkeligheten, får vi lov til å både gi og få. Slik har det jo på en måte alltid vært, men nå er det tydeligere enn før at vi er en del av en global kristen familie som hjelper hverandre. Det er flott!» sier Marieke Rode-Christoffersen og smiler.

En dag vinteren 2015 debuterte vår NMS utsending i Hong Kong, Po Chu Grønvold, med preken i den Pakistansk- Indiske menigheten i Hong Kong!

Spennende utfordring. Denne menigheten er en liten menighet midt i Hong Kong - og får låne lokaler av en baptist menighet.

Hong Kong er en by med mange utlendinger - fra hele Asia og resten av verden. Mange fra afrikanske og muslimske land er flyktninger i byen vår.

Hei venner med misjonsiver: 

Her er er NMS sin Kort Tids Misjons Tjeneste (KTM) brosjyre for 2015. Meld dere på. 

En flott opplevelse sommeren 2015 - bedre enn ferie og med mer mening. Lyst til å vite mer? 

- ta gjerne kontakt med undertegnede på ojg@nms.no. 

Brosjyren er også tilgjengelig ved å ta kontakt med NMS  og særlig Rune Restad. Se info i brosjyren for hvordan du kan finne fram til ham. 

Det vakreste minnet fra Julen 2013

Hei alle misjonsvenner som leser denne bloggen til NMS i Kina.
Det er lenge siden jeg publiserte noe her  -altfor opptatt med å arbeide. Det er vel støttespiller i Norge grunnleggende glad for.
Dog når støttespillere ikke får vite hva som foregår er vel det heller ikke bra.
"Man blir ikke heit av det man ikke veit" sies.

Dette er et av de vakreste minnene fra Jula 2013. I mange menigheter i Hong Kong er juledag den store dåpsdagen. De fleste som døpes er voksne - først når disse får barn blir barn døpt.
Her døpes Regina Ho av meg den 25/12 2013.

Jeg er spent på hvor mange som har valgt dåp i 2014 på juledag. 

Håndverks tradisjoner som gir kjøtt på bordet.

Bakerst står mamma Peng ShuiYing (36) og farmor,Chen YinNan (80).Forran, står lillesøster Peng Rei (9) og storebroren PengZhen (10). I taket på kjøkkenet over dem henger pølser og på veggen henger tørket kjøtt!

Peng Rei (9) og broren PengZhen (10) bor på landsbygda i YongShun som er et område i Hunan Provinsen i Kina. Der bor de sammen med farmor og mamma. De tilhører en minoritetsfolkegruppe i Kina som heter TuJia Folket, som har sine egne tradiasjoner og kultur som er litt forskjellig fra de fleste Kinesere. Fordi de tilhører denne folkegruppen og bor på landsbygda, hadde foreldrene lov til å ha to barn.

Rei (jenta) går i tredje klasse og Zhen (gutten) går i fjerde klasse. Reis favorittmat er kål og ris, men Zhen liker aller best kjøtt. Zhen liker matematikk, men  søstra Rei liker alle fagene på skolen forteller hun. De synes det er veldig fint at de har hverandre, for da kan de leke sammen. De trives begge på skolen, men livene deres har ikke alltid vært så lett.

Da Rei var nyfødt, dro faren deres til byen for å finne sesongarbeid. Det er veldig vanlig for bønder i Kina at pappaen i familien (og noen ganger også mammaen) reiser til byen for å arbeide i 8-11 månder i året. Slik kan de tjene nok penger til familien mens mammen eller besteforeldrene passer på barna, gården og dyrene. Siden pappaen dro til byen for ni år siden, har de ikke hørt fra han. De tror kanskje at en ulykke har skjedd med faren eller noe galt har skjedd, men de vet ikke. Mammen deres, Peng ShuiYing (36) har derfor måttet ta hånd om både barna og barnas farmor,Chen YinNan (80). Det har ikke vært lett alltid. Noen ganger har de ikke hatt nok mat, og det er kaldt i YongShun om vinteren, også inne, spesiellt hvis man ikke har nok klær.

I fjor startet mammaen deres, Peng ShuiYing, på et kurs som er en del av det internasjonale biogass prosjektet i Kina. På dette kurset for kvinner, lærte hun en spesiell vevekunst som er tradisjonell for TuJia folkegruppen som Rei og Zhen tilhører. Så, når Rei og Zhen er på skolen og det ikke er arbeid på åkeren eller farmor ikke trenger hjelp, sitter mamma å vever vakre tepper. Disse selger de og tjener ekstra penger. Det hjelper hele familien. De har ikke blitt rike, men livet har blitt mye bedre enn før forteller mammaen Peng ShuiYing.

«Nå har jeg fått ny vinterjakke og trenger ikke å fryse!» forteller Rei solt og litt flau viser hun frem den nye jakka si. «Nå får vi blyanter og notisblokker til å gjøre leksene i» forteller Zhen. Men hva er det beste med at mamma har begynt med vevingen? Spør jeg broren, PengZhen. «Det beste er kjøtt!» sier Rei og smiler så øynene lyser. På landsbygda i Kina er mange for fattige til å kunne spise kjøtt untatt spesielle anlendinger, som for eksempel Kinesisk nyttår (denne feiringen ligner litt på julen i Norge). «Siden mamma begynte å veve, spiser vi kjøtt nesten 10 ganger i månden!» forteller Zhen og klarer nesten ikke å slutte å smile. 

Bedre betalt enn kull!

Far ZhangLiangSheng (46), dattra Pang XunSha (13), mor PengYuPing (38)og sønnen Zhang PengFei (9)

Vi har akkuratt blitt invitert hjem til ZhangLiangSheng (46) og kona PengYuPing (38). Det er kaldt ute, og nesten like kaldt inne temperaturmessig, men vi blir mødt med varme og smil. Sønnen Zhang PengFei (9)og dattra Pang XunSha (13) kommer inn og hilser høflig på oss.

Familien tilhører TuJia folkegruppen, og mor i huset, PengYuPing (38), har nylig avsluttet et vevekurs for kvinner som er en del av  «Internasjonalt utvekslingsprogram for biogass» som NMS driver i YongShun, som ligger i Hunan Provinsen i Kina. På kurset lærer hun hvordan man lager tradisjonelle TuJua bilder. Dette kurset gir liv til en gammel håndarbeidstradisjon, samtidig som det gir en god inntekt for denne familien.

«Nå kan vi spise kjøtt og grønnsaker nesten hvær uke-ja faktisk flere ganger i uka! Og vi kan kjøpe varme klær til barna.» forteller mannen i huset, ZhangLiangSheng med entusiasme og stolthet. Selv selger han kull. Det er vanskelig å selge, så inntekten har skranetet mer og mer de siste årene. Etter at kona har vært på vevekurs, tjener hun faktisk bedre enn han, noe han gleder seg over.

PengYuPing liker godt at dette håndarbeidet gir fleksibilitet. Når hun har ledig tid, kan hun veve, og når hun må jobe på gården, kan hun gjøre det.

Dattra Pang XunSha synes det er spennende å se på kunsten mamma lager. Selv om hun har veldig lange skoledager og har mye lekser på ungdomsskolen, liker hun å se på noen ganger når mamma vever, da hun selv er veldig kunst interessert. «Jeg drømmer selv om å bli kunstner», forteller tenåringsjenta. Lillebror derimot, Zhang PengFei, drømmer om å blidrive med KungFu proffesjonelt når han blir voksen.

Vil du være med på å gjøre det mulig for flere fattige kvinner, som PengYuPing å kunne tjene til livets opphold på en verdig måte uten å måtte bekymre seg unødvendig for morgendagen?

Dette vevekurset for kvinner er en del av «Internasjonalt utvekslingsprogram for biogass» som gir biogass til fattige bønder i Kina og Madagaskar. 

Fordi kvinnene får bedre tid når de får biogass på gården (fordi de ikke lenger trenger å sanke ved etc.) har dette prosjektet startet flere kurs i Kina og Madagaskar som gir kvinnene en mulighet til å bruke sin «nyvunnede» fritid på en måte som kan bedre livet og familiens inntekt. Dette vevekurset er et av disse kursene for kvinner og Zhang Qian er ei av deltagerne. Vil du være med å støtte «Internasjonalt utvekslingsprogramfor biogass» og være med på å endre livet til kvinner som PengYuPing? Du kan gi en gave til prosjektet her.

Dette er et eksempel på et tradisjonelt TuJia bilde som damene lærer å lage på dette vevekurset. Denne kunsten er populær salgsvare i YongShun i Hunan Provinsen i Kina.

Har Kina noe å lære av Madagaskar?

Har kirker og organisasjoner i Kina, landet som ofte blir omtalt som «verdens neste supermakt», noe å lære av kirker og organisasjoner i et av verdens 10 fattigste land? «Absolutt!» svarer Gloria ZhongFei (29), prosjektkooridator for «Biogass på Tvers» i Kina og ansvarlig for Amity’s prosjekter i Hunan provinsen i Kina.

Her tester He Wen, Assisterende Generalsektretær i den Kinesiske organisasjonen Amity Foundation en maskin som brukes på Madagaskar for å bli kvitt ugress fra rismarkene. 

Gjennom prosjektet «Biogass på tvers», overfører NMS biogass sukseen fra Kina til Madagaskar gjennom våre partnere i begge land. I tillegg til miljø, fattigdomsbekjempelse og kvinners helse, handler dette prosjektet også om utveksling. Naturlig nok, har det handlet mest om å overføre biogass erfaring og ekspertise fra Kina til Madagaskar. Uke 34 og 35, derimot, spurte vi spørsmålet om våre partnere i Kina har noe av lære av den Lutherske Kirken i Madagaskar. Totalt fire Kinesiske representanter fra Amity Foundation, Kirken i  Hunan og ledelsen av biogassprosjektet i Kina, reiste rundt i Madagaskar for å se og lære.

HeWen og Lokal prosjektleder for biogass prosjektet i Kina, Lu ErYa inspiserer her biogass installasjonen på Tombotsoa Landbrukshøyskole i Antsirabe, Madagaskar

Allerede etter første besøk på Sahambavy Bibelskole for Katiketer i Fianarantsoa gikk debatten hett mellom deltagerne. «Det å integrere praktisk undervisning om jordbruk og Diakoni ved en Teologisk institusjon, er en ny, spennende og utfordrende tanke» forteller Jane Yao, Biskop i HuNan Provins i Kina. Hvordan dette kan se ut «på Kinesisk» er noe som engasjerer hele delegasjonen.

Men også innen prosjekt styring utfordres også de Kinesiske observatørerne. «Det å bruke tradisjonell stedegen teknologi fremfor tilgjengelig ny teknologi, syntes jeg først virket rart. Men når jeg så at dette faktisk kan fungere bedre og kan være billigere, utfordrer det meg til å tenke om dette er noe vi bør også gjøre mer av i Kina» forteller HeWen, assisterende Generalsekretær i Amity Foundation.

Delegasjonen var også imponert over at  mange jordbruksskoler som kirken driver i Madagaskar, som blant annet Tombotsoa i Antsirabe, også utdannet vanlige bønder slik at de kan gjøre eget jordruk bedre. Dette er svært uvanlig i Kina, hvor de fleste som har utdannelse innen jordbruk blir  rådgivere eller byråkrater av ulike typer. Det å systematisk utdanne vanlige bønder kan potensiellt gi landsbygda et stort løft. I et land hvor landsbygda «henger» ekstremt langt etter utviklingen i byene når det gjelder blant annet inntekt og teknologi, kunne en slik satsning potensiellt ha en meget positiv effekt.
 

Slik fortsetter refleksjonene i bilen og ved måltidene. Lista over mulige strategier og teknikker vi kunne prøve ut i Kina blir stadig lengre og entusiasmen er stor. Det er drimot ikke alt som lar seg «kopiere» og noe av det vi får se er mindre relevant for Kina. Andre aktiviteter gjøres allerede bra eller bedre i Kina.

Miljøutfordringer og stor fattigdom på landsbygda, er eksempler på forhold som Kina og Madagaskar har til felles. På den annen side, er statsmakten i Kina svært sterk og aktiv, mens myndighetene i Madagaskar er svært svak og passiv. Det gjør at samfunnet er bygget opp på en svært anderledes måte. Allikevel, er det altså mange muligheter for å lære av hverandre. Det gjør en slik tur veldig meningsfull og spennende. «For meg var dette min første eise utenfor Asia, og jeg føler jeg har lært utrolig mye!» forteller Lu ErYa (42), viseleder av «Organisasjonen for Vennskap med utlendinger» i Yongshun i Hunan og lokal prosjektleder av "biogass på tvers" prosjektet i Kina.

Ei tøff dame på «Ungkarenes Fjell»

LuoZiPing (33) er en av de eneste damene under 60 år jeg møter på «GuangGu'er Shan» (som betyr «ungkarenes fjell»).

Grunnen til at fjellet kalles "ungkarenes fjell", er at det rett og slett er få kvinner her. Hvorfor det? Fordi tradisjonen i Kina er at kvinner flytter til mannens hjem og blir en del av hans familie når de gifter seg. På den måten innebærer navnet at livet er så tøft her at damer generelt ikke vil gifte seg med menn fra denne bygda fordi de ikke ønsker å bo der.

«Jeg er vokst opp her, så jeg er vant til dette livet- men mange synes det er vanskelig» sier hun og smiler. Hun er heldig- huset hennes er bare 500 meter fra denne kilden, så det er ikke så langt å gå for å vaske klær eller hente vann forteller hun.  De har syv sauer, tre griser og ei ku. I tillegg, dyrker de mais og ris. Hun trives her med mannen YuTiuanHong (48) og svigerforeldrene hennes, men med en årsinntekt på 900 Kinesiske Yuan (litt under 800 kroner) er ikke livet alltid så lett forteller hun.

LuoZiPing og YuTiuanHong er en av de mange familiene som drømmer om installering av biogass på gården og kurs som kan gi bedre avlinger slik hun har hørt om fra venner i andre landsbyer i YongShun distriktet.

Biogassen dannes når avføring fra dyra (og mennesker) og annen kompost føres inn i et rør og blir til metangass i en tank under bakken. Denne gassen har ingen lukt eller røyk, og kan brukes til matlaging og lys. Når «blandingen» har gitt fra seg gassen, kommer den ut som organisk gjødsel av høy kvalitet. Det betyr at LuoZiPing og familien ikke bare får gass til matlaging og lys, men også god organisk gjødsel som øker avlingen.

I tillegg til å øke inntektene, senke utgiftene og frigjøre tid til fattige bønder, er biogass med på å bedre kvinners status, bedre helse og hygiene, og ikke minst verne om miljøet.

I løpet av de siste fem årene har NMS gjort det mulig for over 1000 familier i YongShun i Hunan å få biogass på gården sin. I år ønsker vi å gi biogass til flere familier som LuoZiPing og YuTiuanHong  på «Ungkarenes Fjell». Vil du være med å gjøre det mulig?

Skal du snart på ferie? Skal du reise med fly i år? Da kan du også «rense» flyreisene dine ved å kjøpe klimkvoter fra NMS og samtidig hjelpe LuoZiPing og andre i landsbyen hennes å få biogass på gården og således  bekjempe fattigdom, beskytte miljøet og å bedre kvinners helse. Du kan kjøpe klimakvoter her. 

Gjennom «Internasjonalt utvekslingsprogram forbiogass» kan du være med på å gi biogass til bønder både i Kina såvel som i Madagaskar hvor vi søker å overføre denne geniale teknologien . Vil du bli med på dette eventyret som både er med? Da kan du gi her eller lese mer om prosjektet her. 

Kunst for et bedre liv.

 «Hei Onkel!» sier Peng ShuSan (3) og klaterer opp på veven med et lurt smil på fjeset. Denne treåringen har mye energi og er i godt humør. Det er første gang han møter en utlending, og han legger ikke skjul på at han synes det er spennende å møte en «ekte utlending» som han sier.

Vi har akkuratt blitt invitert hjem til Mi ErMei (38) og blir varmt motatt med et smil selv om det er kaldt i leiligheten. Hun tilhører TuJia folkegruppen, og har nylig avsluttet et vevekurs for kvinner som er en del av  «Internasjonalt utvekslingsprogram for biogass» som NMS driver i YongShun, som ligger i Hunan Provinsen i Kina. På kurset lærer hun hvordan man lager tradisjonelle TuJua bilder. Dette kurset gir liv til en gammel håndarbeidstradisjon, samtidig som det gir en god inntekt for Mi ErMei og de andre kvinnene på kurset.

Mannen til Mi ErMei døde i år. Selv om hun smiler, bærer fjeset preg av sorgen. Klokken nærmer seg ni på kvelden og det er mørkt ute, men datra i huset, Peng ShuYi (12) er fortsatt på skolen da hun har kveldsundervinsing i dag. Kveldsundervisning betyr at hun må spise på kantina, som betyr en ekstra utgift. Mi ErMei vert nøyaktig hvor mye middag på kantina koster. Selv om kantina er veldig billig, teller Mi ErMei hvert øre. Hun har et stramt budsjett. For noen få måneder siden visste hun ikke hvordan hun skulle klare seg økonomisk etter mannens bortgang. Hvordan skulle hun kunne betale for datras skolegang? Grønnsakene på gården alene er ikke nok til engang å gi barna nok mat. Med veven og hennes nyvunnede kompetanse og vev, ser livet mye lysere ut forteller hun. Nå kan hun veve når det passer henne og bildene gir en god inntekt i tillegg til hveten hun høster på gården.

Mi ErMei kaster en ball på sement-gulvet i leiligheten, og Peng ShuSan løper etter den. Den lille leiligheten er spartansk innredet og det ligger to billige ødelagte kofferter og noen ødelagte leker ved siden av den enkle stolen jeg sitter på. Automatisk tenker mitt hode at «de ville fått bedre plass hvis de kunne kaste disse tingene». Da slår det meg noe: I Norge tenker vi ofte at de fattige ikke har noen ting. Det er delvis sant- de har svært lite. Men fattige her i bygda er også for fattige til å kunne kaste ting som er ødelagt eller de ikke trenger akkuratt nå. Å kunne kjøpe noe nytt senere er den rikes privilegie. Men det er tydeligvis ikke noe Mi ErMei er opptatt av i dag. Akkuratt nå er hun veldig takknemlig fordi hun har denne veven som hun har fått fra NMS. Den hjelper henne til å kunne tjene godt nok til å kjøpe kjøtt til sine barn nesten hver uke. Det er er jeg også takknemlig for!

Har du også noe å være takknemlig for? I dag ferier vi vår frihet og trygghet. Vil du være med å gi større frihet og trygghet til fattige kvinner som i likhet med Mi ErMei kan tjene til livets opphold på en verdig måte uten å måtte bekymre seg unødvendig for morgendagen?

Dette vevekurset for kvinner er en del av «Internasjonalt utvekslingsprogram for biogass» som gir biogass til fattige bønder i Kina og Madagaskar. Fordi kvinnene får bedre tid når de får biogass på gården (fordi de ikke lenger trenger å sanke ved etc.) har dette prosjektet startet flere kurs i Kina og Madagaskar som gir kvinnene en mulighet til å bruke sin «nyvunnede» fritid på en måte som kan bedre livet og familiens inntekt. Dette vevekurset er et av disse kursene for kvinner og Mi ErMei er ei av deltagerne. 

For 1500 kan du gi en hel vev til biogass tank til Mi ErMei eller en av hennes medstudenter- men du ka selvsagt gi en del av en vev (f.eks. en halv eller en tiende del). Gi en gave til dette prosjektet her. Beløpet bestemmer du selv. 

Marie Josefine er fornøyd!

Jeg tok dette bildet på kjøkkenet til Marie Josefine i Madagaskar i Mai 2012. Den gangen klarte jeg bare å være der i seks minutter før øynene mine svei så vondt på grunn av røyken der at jeg måtte løpe ut.

Her kan du nå lese om et fornøyd ektepar som har fått biogass på gården sin gjennom "biogass på tvers"! Det er gøy å se hvordan bønder i Madagaskar gleder seg over at biogass sykseen fra Kina bir overført til den flotte øya.

Drømmer om frihet fra Kurukene

Peng GuoFu (48) er veldig glad for å ha biogass, men det er ikke bare uselviske grunner til at han ivrer for at flere av naboene skal få biogass på gårdene deres.

«Det er deilig å ikke ha røyken på kjøkkenet når man lager mat og å ikke lenger måtte bruke masse tid på å samle kvister i skogen!» forteller han. Det er også forståelig at han helst ikke vil bruke tid på det.  Peng Guo Fu driver nemlig gården egenhendig i tillegg til at han tar hånd om sin eldre mor, Fru Xiang (85). Kona hans, Xiang XunHua (48) må til vanlig bo langt borte fra gården i landsbyen for å  passe på døtrene som går på skolen i andre og fjerde klasse (8 og 11 år gamle) fordi det ikke finns noen skole i nærheten av landsbyen deres.

Peng GuoFu er en av de eneste i landsbyen sin (BaGu landsby) som har biogass på gården og han ivrer veldig for at andre i landsbyen også skal få biogass: «Vår landsby er veldg fattig og med besparelsene i penger og tid fra biogassen og økte avlinger grunnet den gode gjødselen fra biogassen, vil naboene mine få my bedre råd.  I tillegg er jo biogass bra for miljøet!» forteller Peng GuoFu. Det er derimot også en annen viktig grunn til hans iver for at naboene skal få biogas: «Det ville være herlig å bli kvitt alle kurukene på vegen!» sier Peng GuoFeng og ler mens han peker på sine skittne støvler og vegen med mange kuruker. 

Biogassen dannes når avføring fra kua til Herr Peng(samt «gjødselen fra utedoen») og annen kompost føres inn i et rør og blir til metangass i en tank under bakken. Denne gassen har ingen lukt eller røyk, og kan brukes til matlaging og lys. Når «blandingen» har gitt fra seg gassen, kommer den ut som organisk gjødsel av høy kvalitet. Det betyr at Peng GuoFu ikke bare får gass til matlaging og lys, men også god organisk gjødsel som øker avlingen hans.

Har du planlagt årets ferie? Skal du reise med fly i år? Da kan du også «rense» flyreisene dine ved å kjøpe klimkvoter fra NMS og samtidig hjelpe LuoZiPing og andre i landsbyen hennes å få biogass på gården og således  bekjempe fattigdom, beskytte miljøet og å bedre kvinners helse. Du kan kjøpe klomakvoter her.

I løpet av de siste fem årene har NMS gjort det mulig for over 1000 familier i YongShun i Hunan Provinsen i Kina å få biogass på gården sin. I løpet av det neste året ønsker vi å gi biogass til naboene til Peng GuoFu. Vil du vær med på å gjøre det mulig? Gjennom «Internasjonalt utvekslingsprogram for biogass» kan du være med på å gi biogass til bønder både i Kina såvel som i Madagaskar hvor vi søker å overføre denne geniale teknologien .  Du kan støtte dette prosjektet her eller lese mer om prosjektet her. 

Så spent at jeg ikke klarte å sove!

Hua ZhongFeng (41) var så spent at hun ikke klarte å sove når hun fikk høre nyhetene. Gjennom «Biogass på tvers» bygger NMS mer enn bare biogasstanker: Kompetansebygging, medborgerskap og nettverk er byggesteiner når et vellykket biogassprosjekt skal på plass.

Hua ZhongFeng (41) bor i landsbyen BaGu, i provinsen Hunan i Kina. Hun er valgt inn som en av fire ledere i kvinnenes utviklingskomite i landsby. Gjennom denne komiteen, som ble startet gjennom prosjektet, har de både funnet bedre måter å bygge og vedlikeholde biogassinstallasjonene på, og de har funnet nye måter å utvikle landsbyen og jordbruket.  

Før prosjektet startet, var det kun en håndfull menn som ledet landsbyen.  Å tenke at kvinner også kan være en del av dette, var en ny tanke for Hua ZhongFeng. Ettersom hun har blitt en del av ledelsen, og blitt inspirert av det hun har fått se, har både selvbildet og kompetansen vokst.

Reise

En viktig del av inspirasjonen og kompetansebyggingen var en reise til landsbyen Cangyuan i provinsen Yunan, som ligger helt sør i Kina. Hun fikk reise dit for å se noen av de andre utviklingsprosjektene som Amity Foundation driver. Amity er en av NMS sine partnere i Kina.

Før Hua ZhongFeng reiste, hadde hun nesten ikke vært utenfor landsbyen. Det lengste hun noen gang hadde reist, var til YongShun by, som ligger to timers reise fra landsbyen. Derfor var det kanskje ikke så rart at hun hadde problemer med å sove når hun fikk høre at hun skulle få reise både med fly og tog for første gang! 

I Cangyuan fikk kvinnene fikk se at endring var mulig og at kvinner kunne spille en viktig rolle. De fikk også mange gode ideer som de tok med seg tilbake til sin landsby.

Nye ideer

Mange av bøndene i Bagu dyrker tobakk. Tobakk er imidlertid svært arbeidskrevende. På turen så de at bøndene i Cangyuan dyrket vekster som Kiwi og Camellia (te) med gode resultater. Gjennom bruk av kompost fra biogasstanken vil de kunne få gode avlinger av Kiwi. Med høyere inntekter, vil de også få mer fritid til å starte nye inntektsbringende aktiviteter. Etter at de kom tilbake fra turen, har kvinnene fått kurs om både Kiwi- og Camellia-dyrking, og fru Hua er allerede i gang med planting av Kiwi.

For Hua ZhongFeng handler ikke dette prosjektet bare om biogasstanker, bedre inntekter og en spennende reise, selv om det var et høydepunkt. Nettverket kvinnene i landsbyen representerer har fått en fornyet tro på fremtiden. «Vi kan sette i gang tiltak selv!», sier hun og holder hånda for munnen så jeg ikke skal se munnen smile. Men det er ikke nødvendig. Øynene smiler!

Les mer om «biogass på tvers» her.