Tuesday 23 February 2010

På rett kurs for en bedre hverdag


”Det blir veldig kjekt å bli utrustet til å kunne hjelpe naboer og andre i området som har problemer med biogass tanken sin” forteller Zhang HaiYun, smiler og røper at hun har en utfordring til oss.

Dama med det store smilet er en av de 100 utvalgte som skal læres opp av NMSs partner i Kina, Amity, til å bli biogass tekniker i sin hjembygd SiCheng i YongShun, helt nord i HuNan Provins.

Selv gleder hun seg veldig over å ha en biogass tank og forteller ivrig om hvordan dette har bedret livet i hennes familie: ”Det sparer meg veldig mye tid å ikke lenger måtte sanke ved for matlaging hver uke. Det er også mye mindre røyk og støv inne når jeg lager mat og det betyr både at det er renere og både jeg og barna hoster mye skjeldnere enn før” forteller hun og smiler igjenn mens hun serverer oss te tilbredet med vann kokt på biogass tanken.

”Dessuten produserer tanken veldig bra gjødsel som vi kan bruke på jordene!” Hun er også kjent med at dette også er miljøvennlig fordi metangassen erstatter ved og kull som brensel. 

Dette kombinert med at SiCheng drikkevannprosjekt ble fullført nå som en del av dette NMS prosjektet, sparer hun tid på å ikke måtte gå etter drikkevann til familien. Hun  har nå bedre tid enn tidligere og ser frem til å kunne lære noe nytt på kurs og hjelpe andre med deres biogass tanker.



Selv har hun ikke så mye formell skolegang som hun kunne ønske fordi familien hennes kommer fra et fattig område. Kinesisk har mange tusen tegn og er derfor mye mer komplisert å lese og skrive. At fru Zhang har begrenset skolegang er derimot ikke et hinder: ”dette kurset av biogass teknikere er veldig praktisk så de vil gjøre mye av de de skal lære”.

Disse biogass anleggene er rett og slett geniale, men som alt teknisk, går det i stykker fra tid til annen. Derfor satset Amity også på å undervise biogass teknikere som kan fikse disse tankene dersom de går istykker. Zhang HaiYun er en av de utvalgte. Selv om hun ikke har så mye formell utdannelse har hun entusasme og lærevilje, noe som er avgjørende. Foruten gleden over å kunne hjelpe de som får disse biogass tankene med reparasjoner, kan denne nye kunnskapen også gi en liten kjærkommen ekstrainntekt. Så hva drømmer hun om å bruke pengen til? ”Jeg vil selvsagt passe på å gi barna mine en bedre utdannelse enn jeg fikk. Men jeg tror det ville bli fint med en ekstra gris slik at vi kunne avle griseunger og kanskje få enda mer ut av biogasstanken. Kanskje vi kunne kjøpe en tank til på sikt”.

”Har dere bare den grisen?” undrer og forteller at jeg har hørt at man må ha 2 griser for å få noe biogass ut av tanken.

”Ja, familien vår produserer så mye på utedoen selv til tanken at vi bare trenger en gris for å få den til å gå” sier hun og ler så hele kroppen rister og øynene nesten blir borte.

Hennes utfordring til nordmenn? ”Støtt NMS sitt YongShun prosjekt i år slik at 600 hjem her i YongShun kan få biogass tanker og nyte godt av bedre helse, bedre tid og et bedre miljø!”

Tar du utfordringen? Hva med å kjøpe en klimagris til noen du kjenner som ”har alt”?

Saturday 13 February 2010

TianTian ser tilbake


TianTian kommer smilende løpende mot oss på rektorens kontor. ”Utlending!” sier hun begiestret og perker på meg mens hun ser på sin mor som smiler. 

Den skjønne jenta på 6 år er tydelig avslappet og glad. Men det har ikke alltid vært slik forklarer frøken Chen som har vært hennes lærer siden hun kom til døvesenteret i Mars: ”Da hun kom hit etter Kinesisk nyttår, var hun stille og virket nærvøs. Nå kan hun uttrykke seg bedre og er mye mer avslappet”. ”Det er rart å tenke på at hun kom hit i år” sier TianTian’s mor ,Yu LiTing, mens hun løfter datra opp på fanget.

Kinesiske nyttår i Januar var ikke lett for TianTians foreldre. TianTians far, He YaoMeng, hadde ikke fått jobb i byen ShenZhen i fjor sommer slik han vanligvis gjorde på grunn av den økonimiske krisen så han hadde blitt hjemme på gården. Kinesiske Nyttår ble derfor en sparsomelig fest og familien var bekymret for fremtiden. Familien bor i en fjellbygda SiCheng i YoungShun i det nordlige delen av HuNan provins. Det er natursjønt område, men også et fattig område.



TianTian skulle begynne på skolen, men foreldrene hadde mistet håp for at jenta kunne få en utdannelse da hun som døv ikke kunne gå på lokale skoler og døveskoler er ofte er relativt dyre og langt unna. Ei dame i en nabolandsby hadde hørt om dette døvesenteret i byen Changsha som ble startet av kirken i HuNan. De tok kontakt og fikk plass for jenta deres: ”Jeg hadde ikke trodd at vi skulle få plass så fort! Nå kan vi komunisere med jenta vår på en annen måte og hun hun vil etterhvert være klar til å gå på en lokal skole ” sier TianTian’s mor og smiler så hele fjeset lyser. ”TianTian lærer ikke bare å utrykke seg og snakke, men også åbeskytte seg fra ulykker” forklarer frøken Chen.

”Jeg har som mor også fått være med på kurs her ved skolen hvor jeg har lært hvordan jeg kan kummunisere med TianTian og utvikle hørselen hennes hjemme” forklarer fru Yu og synes det er fint å også bli utrustet av skolen: ”dette hadde jeg aldrig drømt om”.

Livet har fortsatt sine utfordringer for TianTian og hennes familie, men det er tydelig at livet og synet på fremtiden har et helt annet håp for denne familien enn det hadde var i begynnelsen av året. ”Har dere hørt noe om kirken som startet dette senteret?” spør jeg nyskjerrig: ”nei jeg kjenner ikke til kirken, men de frivillige som hjelper til her fra kirken er veldis snille” forteller fru Yu og ber TianTian vinke ”Adjø, onkel!” hører jeg mens jeg går nedover koridoren og ser ei blid jente vinke.

Tenk at vi får lov å gjøre en forskjell i livet til TianTian og de andre barna på døvesenteret i ChangSha!