Peng Rei (9) og
broren PengZhen (10) bor på
landsbygda i YongShun som er et område i Hunan Provinsen i Kina. Der bor de
sammen med farmor og mamma. De tilhører en minoritetsfolkegruppe i Kina som
heter TuJia Folket, som har sine egne tradiasjoner og kultur som er litt
forskjellig fra de fleste Kinesere. Fordi de tilhører denne folkegruppen og bor
på landsbygda, hadde foreldrene lov til å ha to barn.
Rei (jenta) går i tredje klasse og Zhen (gutten) går i fjerde klasse.
Reis favorittmat er kål og ris, men Zhen liker aller best kjøtt. Zhen liker
matematikk, men søstra Rei liker alle
fagene på skolen forteller hun. De synes det er veldig fint at de har
hverandre, for da kan de leke sammen. De trives begge på skolen, men livene
deres har ikke alltid vært så lett.
Da Rei var
nyfødt, dro faren deres til byen for å finne sesongarbeid. Det er veldig vanlig
for bønder i Kina at pappaen i familien (og noen ganger også mammaen) reiser
til byen for å arbeide i 8-11 månder i året. Slik kan de tjene nok penger til
familien mens mammen eller besteforeldrene passer på barna, gården og dyrene.
Siden pappaen dro til byen for ni år siden, har de ikke hørt fra han. De tror
kanskje at en ulykke har skjedd med faren eller noe galt har skjedd, men de vet
ikke. Mammen deres, Peng ShuiYing (36) har derfor måttet ta hånd om både barna
og barnas farmor,Chen YinNan (80). Det har ikke vært lett alltid. Noen ganger
har de ikke hatt nok mat, og det er kaldt i YongShun om vinteren, også inne,
spesiellt hvis man ikke har nok klær.
I fjor startet mammaen deres, Peng ShuiYing, på et kurs som er en del
av det internasjonale biogass prosjektet i Kina. På dette kurset for kvinner,
lærte hun en spesiell vevekunst som er tradisjonell for TuJia folkegruppen som
Rei og Zhen tilhører. Så, når Rei og Zhen er på skolen og det ikke er arbeid på
åkeren eller farmor ikke trenger hjelp, sitter mamma å vever vakre tepper.
Disse selger de og tjener ekstra penger. Det hjelper hele familien. De har ikke
blitt rike, men livet har blitt mye bedre enn før forteller mammaen Peng
ShuiYing.
«Nå har jeg fått ny vinterjakke og trenger ikke å fryse!» forteller Rei
solt og litt flau viser hun frem den nye jakka si. «Nå får vi blyanter og
notisblokker til å gjøre leksene i» forteller Zhen. Men hva er det beste med at
mamma har begynt med vevingen? Spør jeg broren, PengZhen. «Det beste er kjøtt!»
sier Rei og smiler så øynene lyser. På landsbygda i Kina er mange for fattige
til å kunne spise kjøtt untatt spesielle anlendinger, som for eksempel Kinesisk
nyttår (denne feiringen ligner litt på julen i Norge). «Siden mamma begynte å
veve, spiser vi kjøtt nesten 10 ganger i månden!» forteller Zhen og klarer
nesten ikke å slutte å smile.
No comments:
Post a Comment