Dr Liu RuoMing |
«Diakoni handler om å
hjelpe mennesker til å oppleve Guds kjærlighet, se lys i mørket og oppleve et
forvandlet liv». Ordene kommer fra Dr Liu RuoMing som til daglig underviser i
Filosofisk Historie ved Nanjing Union Teologiske Seminar. Denne uka underviser
han på diakoni kurs for kirken som NMS er med på å arrangere i Nanning by i
Guangxi provins i sørvest Kina.
Diakoni- en ny
mulighet i Kina.
Inntil for få år
siden, var det ikke mulig for kirker å bidra med sosialt arbeid da sosialt
arbeid lenge har vært «statens domene». Etter kirkenes imponerende respons
etter jordskjelvet i Sichuan provins i 2008 har myndighetene åpnet for at
religiøse organisasjoner også kan bidra i samfunnet sosialt. Dr Liu er en av de
som er opptatt av at Kirken må aktivt gripe denne muligheten.
Hva er tro?
Hva er tro?
«Hva er tro? Det er
alt for begrenset å se tro som det å lese Bibelen i kirkene våre! Kirken er
Kristi legeme. Gud elsker verden og vil at mennesker i verden skal vite at de
er elsket. Som kirke er vi også en bru mellom Gud og verden» sier Dr Liu.
Dr Liu RuoMing her i samtale med PoChu Grønvold |
Dr Liu fortsetter: «Vi
gjør diakoni på grunn av den hellige ånd. Det er det som er forskjellen mellom
diakoni og sosialt arbeid. Den hellige ånd fyller våre hjerter slik at vi ikke
lenger lever for oss selv, men for Kristus. Så, Diakoni handler ikke om våre
følelser, vår godhet eller vår hjelp. Vår motivasjon og vår evne kommer fra
Kristus gjennom hans kjærlighet. Vårt mål er at mennesker skal få oppleve Guds
kjærlighet».
Brød eller evangelisering?
Brød eller evangelisering?
I Kina, som i andre
land, er det mennesker som spør om vi bør satse på brød eller evangeliet. Det
er en kunstig konflikt understreker Dr Liu. Dr Liu tar Jesu kjente brød-og-fisk
under som et eksempel fra Markus Evengeliet (kapittel 8). Her talte Jesus, men
det var helt naturlig å gi tilhørerne mat. Tale og brød går naturlig sammen. Dr
Liu mener også at denne historien illustrerer hvordan Gud kan velsigne våre små
gaver slik at det lille vi har kan nå veldig langt.
No comments:
Post a Comment